11 °C Stjørdal, NO
20/08/2018

Sommerprat med Selbu-ordfører´n

- Det er viktig å sette valg på kartet slik at folk bruker stemmeretten, sier Selbu ordfører Inga Balstad som er klar for en ny periode hvis velgerne vil.
Nardo Bil XC60 – post
Nardo Bil V90 – post
Nardo Bil V60 – post

Sist oppdatert


– Av de sakene jeg har brukt tid på i denne perioden og som viser noe av bredden i arbeidet, vil jeg nevne arbeidet med arealplaner, bolig, interkommunalt samarbeid,  vassdragsreguleringer, eldreomsorg, rovdyr og barnehager. Du kommer i kontakt med hele bredden. Tema kan skifte brått fra den ene samtalen til neste. Du må kunne lite om mange ting og være rede til å delta på det meste. Det gjør dagen interessant. En måtte skaffe seg kunnskap om mye med bratte læringskurver i starten. Som ordfører må du være godt orientert og kunne sakene; oppdatere deg på vegplanen og konsesjonsvilkårene i Selbusjøen, sier hun som gleder seg over få negative tilbakemeldinger i sin periode som ordfører: – Lokaldemokratiet består av meningsbrytninger og innspill. Det er sunt. Jeg har fått mange konstruktive innspill, men ingen har vært sure eller bitre. Folk er konstruktive ,og du opplever at de forholder seg til sak.

 

Værnesregionen
Selbu kommune opplevde at innbyggertallet pr. 1. april nådde 4008 (+12). Selbu grenser til Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag; i sør er det Tydal, Holtålen, Midtre Gauldal, Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim  – ni totalt. Kommunalt samarbeid i og utenfor eget fylke står på dagsordenen. Selbu har engasjert seg sterkt i Værnesregionen. –

Franzefozz mai18 banner

 

Jeg har vært leder i regionrådet i de to siste år. Det gjelder å balansere hva vi skal samarbeide om, og hva tar vi best vare på selv. Samarbeidet fungerer godt i Værnesregionen. Nå er vi i ferd med å få en annen politisk styringsstruktur som er mer praktisk. Et politisk utvalg får ansvar for å styre en del saker. Tidligere måtte sakene innom alle kommunestyrene. Vi snakker om vertskommune med politisk nemnd. Vertskommunen kan variere for de ulike tjenestene. Noe myndighet blir lagt til utvalget. Denne samarbeidsformen er visstnok banebrytende i Norge. Både kommunaldepartementet og fylkesmannen har bidratt med teori. Jeg har vært med og initiert denne prosessen som er viktig for å utvikle Værnesregionen.

 

Selbu er også med i ”Bli lyst” – samarbeidet mellom seks innlandskommuner i Sør-Trøndelag: – Her vil jeg si at vi i alle fall økonomisk har fått ut mer enn vi har lagt inn av egne midler ved at fylkeskommunen bidrar med regionale utviklingsmidler. Disse midlene kunne vi muligens ha fått ut om vi ikke hadde vært med, men vi får i tillegg tilgang på kompetanse som er knyttet til dette programmet. De samarbeidende kommunene har mange felles utfordringer og prosjekter, noe som gjør at vi får verdifull erfaringsutveksling. Tydal gikk ut, men Selbu blir med videre.

 

Det videre engasjementet avhenger av det handlingsrommet som fylkeskommunen lar oss få. Vi opplever at den enkle måten å få midler på blir strammet inn. Men som sagt er det ikke bare snakk om midler, men også personalressurser og en arena for diskusjon. Det er spennende å samarbeide med våre nabokommuner, sier Inga Balstad.

 

Mange forbindelser betyr også hyppige møter. I tillegg ble Selbus ordfører kastet inn som landsstyrerepresentant fra ST i Landslaget for vassdragskommuner – LVK: – Et sentralt tema her er vilkår for vertskommuner ved utbygginger. Vi har mye kontakt med Olje – og Energidepartement (OED). LVK har et eget sekretariat med ansatte advokater som arbeider for oss i tillegg til at landsstyrerepresentantene utøver politisk påvirkning. Hva får kommunene igjen for å stille naturressurser til disposisjon for utbygging? spør Inga Balstad som synes det er lett å ta en telefon til sentrale politikere ved behov:

 

– Ellers treffer jeg mange politikere med stor innflytelse i partisammenheng. Det er helst rammevilkår en kan påvirke. For oss i Selbu kan jeg nevne at revisjon av konsesjonsvilkår for Selbusjøen har ligget i OED siden 2003. Slike revisjoner er ofte kontroversielle siden det kan føre til mindre kraftproduksjon.

 

Vi skal ha høyere fylling om sommeren. En regulering av Selbusjøen i dag ville ha gitt helt andre konsejonsvilkår. I diskusjonene med OED har vi fokus på at vi gjerne vil ha et miljøfond. Gamle reguleringer bør tilpasses nye. Vannstanden i Selbusjøen er et sentralt spørsmål. Statkraft ønsker å ha en vannstand som gir rom for maksimal produksjon av kraft. 
Kraftproduksjon er en viktig inntektskilde for Selbu som fortsatt har et eget kraftverk, som er et heleid kommunalt AS med ansvar for produksjon, salg og linjenett. Nå har vi også organisert et bredbandsselskap som datterselskap av E-verket.

 

– Hvordan bruker Selbu krafta?

– Vi har konsesjonskraft fra Statkraft og eget verk som vi bruker til egne bygg. Det overskytende blir solgt. I Selbu har vi for liten mengde til å fordele på innbyggerne. Derfor velger vi å bruke krafta på kommunale bygg. Både salg av overskytende konsesjonskraft og redusert pris i egne bygg, gjør at vi kan bruke mer penger på de tjenestene vi skal yte. Slik får også våre innbyggere nytte av konsesjonskrafta.  I Selbu har vi lenge skattlagt verker og bruk, men eiendomsskatt ut over det er uaktuelt. Mulig dette ennå ikke har vært aktuelt siden vi  har noe ekstra inntekter fra vasskraftutbygging.

 

Jeg mener absolutt ikke at kraftinntekter skal hensyntas i rammeoverføringene fra Staten. Da blir det liten interesse for å stille sine naturressurser til disposisjon for det store fellesskapet.  

 

– Hva har skjedd i Selbu i de årene du har vært ordfører?

– Du forandrer ikke Selbu så voldsomt på kort tid, og jeg synes heller ikke noe tilsa at vi skulle gjøre de store endringene. Vi har fått på plass en kommunedelpan med bl.a. muligheter for boligfelt fra Tømra og inn mot Øyberget. Det er en av de store tingene. Vi har bygd en ny barnehage. Det er lavenergibarnehagen på Tømra som skaffer oss erfaringer vi kan bruke i andre bygg.

 

Vi planlegger omsorgsboliger. Generelt føler jeg at det er en trivelig og positiv holdning i bygda. Folk er engasjert og stiller opp på dugnad. Folk i bygda står sammen om det meste. Men det er selvsagt heller ikke noe spesielt i de siste fire åra. Det er trivelig å være ordfører når folk bidrar til fellesskapet. Ellers fortsetter vi jobben med å ruste opp fv 705 fra fjord til fjell, men det tar også tid.

 

Ungdom og omsorg
Og så har jeg lyst til å nevne et sommerjobbtiltak for ungdom, som ble startet opp det første hele året jeg var ordfører.  De fleste av ungdommene jobber på sykehjemmet. De ”går utenpå” som vi sier. Om sommeren får flere ungdommer 14 dagers lønnet arbeid. De erstatter ingen, men er med de ansatte som en ekstra hjelp. De kan lese for beboerne, gi mat, bli kjent med gammelt folk og helsevesenet. Det er meningsfylt for beboerne og for de involverte ungdommene. Dette har vært vellykket.

Helse- og sosialminiser Anne Grehte Strøm-Erichsen gjentar at omsorgssektoren vil trenge enda flere mennesker. Vi ønsker å presentere omsorgssektoren for ungdommene for å rekruttere medarbeidere. Dette er en evig utfordring der vi ikke kan hvile.

 

– Flertallet i Selbu kommunestyre vedtok å legge ned Dragsten skole?
– Ja, det gjorde vi av hensyn til elevene. Jeg tilhørte flertallet. Fylkesmannen har foretatt en lovlighetskontroll og konkluderer: Vedtaket er lovlig fattet. Flertallet er ikke i tvil. Sentrale myndigheter stiller krav om spesiell fagkompetanse langt ned i barneskolen. Om det hittil ser ut til at vi har klart dette, er det liten tvil om at det med nye krav vil bli vanskelig å skaffe ansatte med fagfordypning i alle fag på en liten skole med 12 elever.

 

Jeg har full forståelse for foreldre som er uenige med flertallet. Vi har valgt å opprettholde barnehagen. Foreldre som vil, kan sende barna til Selbustrand skole. Men jeg vil advare mot en lang skoleveg – spesielt vinters tid. Med kommunestyrets vedtak kan det kjøpes skoleplasser til barna på Solbakken skole i Trondheim. Her blir ungene en del av et større fellesskap og får nye lekekamerater. Vedtaket er først og fremst fattet av hensyn til barna, understreker ordfører Inga Balstad.

 

Omsorg
– I omsorgstjenesten har vi mange dyktige ansatte som står på og får det til å gå rundt nesten uansett. Brukere og pårørende føler behov, men synes ikke alltid de får nødvendig hjelp. Det kan mangle plass på sykehjemmet. Da hoper det seg opp med oppgaver i hjemmetjenesten. Vi får positive tilbakemeldinger på den hjelpa som gis, men heller ikke ansatte der strekker til hele tida. Sånn er det.

 

Værnesregionen DMS er et godt tilbud i forkant av den nye helsereformen. Vi har i Selbu fått ros for at vi tidlig har tatt imot våre pasienter fra sykehuset. Det kan vi gjøre fordi vi har fleksible og dyktige ansatte i omsorgssektoren som tar noen ekstra tørner for å hjelpe folk som kommer heim.

 

Politikk formes i møter
Dagene blir oppslukt av møter, men det er i møter mellom mennesker at utviklingen skjer. Gjennom medpolitikere blir jeg oppdatert om andre sektorer.

 

– Det politiske landskapet?
– Vi har hatt et kjempesamarbeid. Det er ikke alltid vi står sammen, men det har vært ryddig. Formannskapet er ofte som et arbeidsutvalg. I Selbu står vi ikke langt fra hverandre. Derfor blir mange vedtak enstemmige. Alle har det samme målet om at Selbu skal være en attraktiv og god kommune for næringsliv, for de som bor her , de som har fritidsboliger eller som bare er innom på besøk. Det vi iblant kan ha ulik oppfatning om, er midler for å nå mål. Jeg tror Selbu er en god kommunestørrelse for å få til et godt samarbeid på tvers av partiskiller.

 

Inga Balstad er den 4. ordfører på rad som nå har sittet i én periode. Helga Renå (1987-95) tok over ordførerjobben i Selbu etter Albert Fuglem (1983-87). Etter Renå fulgte Torbjørn Olsen (A) 1995-99; Kjell Mebust (KrF) 1999-2003 og Karin Galaaen (Sp) 2003-2007. Hun ville fortsette, men Inga Balstad ble valgt med støtte fra Frp. Ap og SV stiller på nytt felles liste. Jon Bakken (SV) er med. Varaordfører Kolbjørn Uthus har valgt å gå over fra Frp til Ap. Han står på sikker plass på lista.

 

– Blir det en ny periode på Inga Balstad?
– Det avgjør velgerne. Jeg har stilt meg til disposisjon, sier Inga Balstad.

 

Bruk stemmeretten
– Noen utfordringer du vil nevne?
– Vi mangler byggeklare tomter i sentrum, men har startet reguleringsplanarbeid.
Eldreomsorgen har i perioder vært et felt vi ikke har fått til slik vi ønsker det. Barnevern – hvorfor klarer ikke vi å forebygge på en annen måte? Jeg er glad for samarbeidet i Værnesregionen på dette feltet. Barn trenger trygghet for å lære. Det er vår store oppgave å gi barna den tryggheten. I gjerningen som ordfører kan du også møte enkeltsaker som går innpå en. Når du får et personlig navn på saken, kan det være vanskelig å være profesjonell, sier ordføreren som nå prøver å legge inn noen rolige dager bl. a. i selskap med barnebarna på hytta ved Sørungen:

 

– Det gjelder å få tid til å snakke med familie og venner. Men det blir snart også litt valgkamp. Heldigvis har vi en dyktig og aktiv valgkampleder for felleslista vår. Det er viktig å sette valg på kartet slik at folk bruker stemmeretten, understreker ordføreren:

 

Treffe folk
– Vi har i denne perioden prøvd å få til arenaer for å treffe folk. Døra mi står alltid åpen. Vi har annonsert åpne dager der folk kan treffe flere sentrale politikere. Vi har radiokaffe hos Nea Radio der folk kan stille spørsmål. Jeg skriver mye på bloggen. Det kan bli langt, men jeg er engasjert. Målet med skrivingen er at flere kan bli interessert i politisk arbeid. Det er ingen enorm oppslutning, men folk har mulighet til å treffe oss. Ellers er ikke forholdene større enn at enhver kan henvende seg til oss når det måtte passe.

 

Det er viktig for meg at terskelen for å ta kontakt ikke blir for høy, sier ordfører Inga Balstad.

 

 


Les forrige sak:
Slått er en egen teknikk. Vidar Kvittem og Oddvar Vigdenes viser hvordan det skal gjøres.
Hyllest til slåtten

Det er oppmøte kl. 11 ved nærbutikken/Forradal oppvekstsenter. Først er det […]

Close