0 °C Stjørdal, NO
17/10/2021

XC60
XC90
Header-Bingo-uten dato
XC40

Stadig færre driver med det samme som Ruth (87): – Jeg håper det kan friste flere

Ruth Aandahl har viet mange år til frivillig arbeid, som hun mener har gitt henne mer enn hva det selv har kostet henne å gi. Ruth Aandahl har viet mange år til frivillig arbeid, som hun mener har gitt henne mer enn hva det selv har kostet henne å gi.

Det er mange år siden Ruth Aandahl startet som frivillig. Siden den gang har mye forandret seg, og dette ble nylig presentert under et møte med kommunedirektør Tor Jakob Reitan.

Aandahl antar at det er nærmere åtte år siden hun meldte seg som frivillig i Stjørdal Røde Kors.

– Den gang startet jeg med regnskap, ettersom jeg er utdannet revisor, forklarer hun.

Som frivillig stiller hun gledelig opp når det er åpen dag i Fjellhallen. Her har 87-åringen alltid en oppgave, enten det er vaffelsteking eller å tilbringe tid med ungdommen.

– De kaller meg bestemor. Med meg kan de snakke om alt, og de er glade for å være der. En dag har de kanskje en bekymring som de vil snakke om, og da betror de seg til meg. Da føler man på det å være til nytte for noen, sier hun videre.

Knyter pengesekken

Sist uke samlet frivillige lag, foreninger og organisasjoner seg til et møte med kommunedirektør Tor Jakob Reitan på Frivilligsentralen i Stjørdal.

Målet for kvelden var å snakke om frivillighetens betydning og hvordan den kan styrkes uten at kommunen må tømme pengesekken.

Kommunedirektør Tor Jakob Reitan mener det er viktig med et større samarbeid mellom kommunen og det frivillige arbeidet i regionen, og at dette kan bidra til å skape mer aktivitet.
Kommunedirektør Tor Jakob Reitan mener det er viktig med et større samarbeid mellom kommunen og det frivillige arbeidet i regionen, og at dette kan bidra til å skape mer aktivitet.

– Ofte når det planlegges arrangement spør jeg om risiko, for når det går galt er det meg de ringer: skal det planlegges noe må jeg forstå at det krever penger, sier de. Som kommune kan vi ikke være med på slike risikoløp, men i stedet støtte opp på annet vis, forklarer Reitan.

Han vet hva det innebærer å arrangere. Fra 2014 sto han i bresjen sammen med utallige frivillige da de i over en fireårsperiode planla og fullførte Landsskytterstevnet som ble en stor suksess.

Må ha «gloa»

Under møtet ble det tydelig uttrykt bekymring i forhold til at antallet som stiller som frivillig har gått betraktelig ned, og at dette kunne knyttes til at det ikke er tilstrekkelig nok midler for å arrangere.

Dette mente Reitan ikke er et spørsmål om å ha en løpende inntektsstrøm, men å finne de rette frivillige.

– Det handler i stor grad om å finne de som har en glød, og det må være drivkraften. Vi kan blåse på gloa, slik at den ikke svekkes, men selve gnisten må hver enkelt frivillig ha. Det er som jeg sa før Landsskytterstevnet: det vil ta fire år, dere får ikke en krone, men det blir veldig gøy, sier han før han videre legger til:

– Vi kan bistå med noe og ønsker å være en arrangementsvennlig kommune. Dette er noe vi jobber med; vi må bygge stein for stein.

Vant til å få

– Jeg vet ikke om jeg er så glødende lenger, men det frivillige arbeidet gir meg mye og etter at jeg ble helt alene er det godt å ha noe å bruke tiden på, fortsetter Aandahl.

Hun tror noe av problematikken rundt færre frivillige skotter litt på den yngre garde, og at folk i dag krever noe tilbake for å stille opp.

– Vi gamle var mer vant til frivillighet. Nå tror jeg man er mer vant til å få ting i hendene. Nabofellesskapet var mye større den gang, og man så hvis det var behov for hjelp mer enn man gjør i dag. Da trådte vi til, og det kunne man gjøre uten å bli spurt, sier hun og legger til:

– Aktiviteter som frivillig håper jeg kan friste flere, det å ha noe å fylle dagen sin med. Mange har nok stunder hvor de kunne tenkt seg å gjøre noe for noen.

Les forrige sak:
Forlenger med Blink

Close