9 °C Stjørdal, NO
21/10/2018

SV markerer miljødagen

Sist oppdatert

 

Klimaendringene er ikke et fjernt fremtidsbilde. De er allerede i gang: temperaturen stiger, isen smelter, vi ser endringer i økosystemene, og været har blitt villere og våtere. I Oslo regnet det nylig like mye i løpet av to timer som det vanligvis gjør på to uker. Slikt fører til kaos siden samfunnet vårt ikke er bygd for slikt ekstremvær. I mai gikk vi fra snø og null grader til steikende sol og 29 grader i Trøndelag. Slikt fører til rask snøsmelting. Konsekvensene her i fylket ble ikke like alvorlige som på Østlandet, hvor folk fikk ødelagt sine hjem, og avlinger ble ødelagt av flommen. Det er på tide at klimatilpassing av samfunnet har kommet i fokus siden det vi har sett her den siste måneden bare er en forsmak på det som vil komme.

 

Den viktigste, enkleste og beste klimatilpassingen har ikke fått like mye fokus. Hva er forskjellen på å gå i fjellet i Trøndelag og å gå i Rondane? Det er mye tyngre å gå i Trøndelag, og det burde vi sette stor pris på i mai. På myrene i fjellene våre vokser det moser som kan suge til seg vann tilsvarende 20 ganger sin egen vekt. Myrene fungerer som svamper i terrenget, de lagrer og forsinker vannet så det ikke gjør så stor skade når snøen smelter raskt eller det kommer store vannmengder. Frie vannløp med trær og planter i kantsonen er også svært verdifullt når vi skal tåle villere og våtere vær. Det gir beskyttelse mot flom, ras og skred. Den beste klimatilpassingen er derfor å ta vare på, og restaurere, våtmark. I tillegg er våtmark den naturtypen som tar opp og lagrer mest CO2. Den eneste virkelige forebyggingen av klimakonsekvenser er å stanse klimagassutslippene.

 

Klimatoppmøtet i København i 2009 satte mål om å holde oss til to graders global oppvarming for å unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene. Da må 4/5 av de fossile ressursene vi kjenner til bli liggende i bakken, viser et regnestykke fra Carbon Tracker Initiative. Klimatrusselen er vår tids største miljøutfordring. Den viktigste konsekvensutredningen vi trenger i norsk politikk er hvordan Norge skal bidra til å nå målet om redusert global oppvarming. Vi trenger ikke å åpne for oljeboring i et sårbart og vanskelig tilgjengelig område som Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

En samla miljøbevegelse er enig med SV i at vi ikke kan starte oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Lofoten er gyteområdet for den siste store torskestammen og vi finner noen av de største europeiske koloniene av sjøfugl her. Konsekvensene av en oljeulykke i disse områdene vil være enorme for fisk og sjøfugl. Potensialet for å skape nye arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiseliv er mye større enn hva oljebransjen kan love mellom Namsos og Tromsø dersom vi åpner for oljeaktivitet. SV mener det er nødvendig å redusere oljeutvinningstempoet, og vri investeringer, kompetanse og teknologi fra forurensende olje- og gassproduksjon til nye, grønne arbeidsplasser.

 

I tillegg til lokale miljøsaker er det Lofoten, Vesterålen og Senja som får SVs oppmerksomhet over hele landet på dette årets markering av verdens miljødag. Denne kampen har SV vunnet to ganger før. Vi gir oss ikke, vi skal vinne kampen igjen. SV kommer aldri til å svikte Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er like alvorlig nå som i 2005 og 2009!

 

Anne Kolstad, stortingskandidat for SV

Les forrige sak:
HER SKAL BODENE STÅ fv Heidi og Anne ønsker velkommen.
Junimartnan i gågata

  -Opplegget starter klokka 10.00. Stjørdal Næringsforum har gjort det mulig […]

Close