-14 °C Stjørdal, NO
28/11/2021

Tømreren har bier som biinntekt: – Det er de som skal redde verden

Reidar Unstad ønsker at flere skal bli interessert i birøkt

Reidar Unstad ønsker at flere skal bli interessert i å begynne med birøkt. Reidar Unstad ønsker at flere skal bli interessert i å begynne med birøkt.

Alt liv på jorden er avhengig av insekter, og bier er en av dem. Reidar Unstad fra Stjørdal har vært birøkter i et kvart århundre ved siden av fulltidsjobben som tømrer. For jordens eksistens er likevel biinntekten den viktigste.

Av Arne Brunes

At Reidar Unstad på gården Vikaune Øvre på Kvislabakken startet som birøkter på midten av 1990-tallet berodde litt på tilfeldigheter. En nabo hadde bikuber, og insektene var ofte på besøk.

– Jeg fattet interesse for bisvermene som kom, og syntes at dette så spennende ut. Etter hvert meldte jeg meg på et birøkterkurs og fikk en fadderordning. Jeg kjøpte noen bikuber og kom ganske raskt opp i det antallet jeg har nå, mellom 40 og 50, forteller den engasjerte honningprodusenten.

Underlagt Mattilsynet

En naturlig følge av oppstarten ble å melde seg inn i Stjørdal birøkterlag. Det er ingen stor organisasjon, så veien til styreverv kom raskt for den ferske birøkteren. Siden har han sittet ved enden av bordet i mange år. Han sitter også i styret i Trøndelag birøkterlag.

Reidar Unstad bruker mange høstkvelder i slyngerommet til å få honning ut av brettene.
Reidar Unstad bruker mange høstkvelder i slyngerommet til å få honning ut av brettene.

– Jeg synes det er viktig at vi organiserer oss i og med at det vi holder på med er underlagt Mattilsynet. Det finnes nok en del som holder på uten å involvere seg, og det kan være uheldig, kanskje spesielt rundt byer med småskaladrift. Honningcentralen har mottaksplikt når vi er medlemmer, noe som er en sikkerhet. For min del er det uaktuelt å kjøre rundt på Reko-ring og bondens marked siden jeg kun har dette produktet å tilby.

Arbeid uten risiko

Å drive seriøst med birøkt krever mye arbeid om sommeren. Det betyr kortere ferieturer i likhet med de fleste næringer innen landbruket.

– Vi får tilskudd til driften på linje med andre næringer om vi har over 25 bikuber, forteller Unstad.

Tilskuddsordningen blir et slags sikkerhetsnett. Dette er ei tilleggsnæring for Unstad, ettersom dyrkajorda på gården leies ut.

– Gjennom Honningcentralen får vi rabatt på det vi kjøper inn av utstyr. Det gjelder også vinterfôr (sukker). Utgiftene til en bikube betaler seg i løpet av få år med normal produksjon, og gir sånn sett liten risiko. Jeg har fortsatt mye utstyr i bruk fra den gang jeg startet som birøkter, forteller Reidar Unstad.

På Vikaune Øvre er lagret innpå et halvt hundre bikuber. Det er der kapasiteten ligger i tillegg til en fulltidsstilling som tømrer, ifølge Reidar Unstad.
På Vikaune Øvre er lagret innpå et halvt hundre bikuber. Det er der kapasiteten ligger i tillegg til en fulltidsstilling som tømrer, ifølge Reidar Unstad.
Todelt produksjon

En bikube gir i gjennomsnitt 20 kilo honning, det vil si to kilo per plate. Resultatet på sommerhonning og lynghonning er ganske likt, men alt avhenger av sesongen.

– Noen ganger kan brettene være nesten tomme, andre ganger 30-40 kilo per kube. Det jevner seg ut over tid, sier Unstad.

Sommerhonningen produseres i nærområdet. Selje, løvetann, hagebær, frukttrær, geitrams og villbringebær er alle gode bidragsytere til honningproduksjon inntil brettene tas ut rundt 20. juli.

– Etter det flyttes bikubene for de fleste av oss i området til Hitra for lyngtrekk. I første del av september henter vi de tilbake og da håper vi på fulle brett, sier lederen i Stjørdal birøkterlag.

Trivelige høstkvelder

Det er på høsten at grunnlaget legges for neste års produksjon. Da fôres biene inn med sukker som forbrukes gjennom vinteren.

– Litt interessant at biene som klekkes på høsten lever fram til juni, mens de som klekkes på sommeren har en levetid på bare tre-fire uker, sier Unstad.

Honning har mange bruksområder og kunne gjerne vært en større del av kostholdet.
Honning har mange bruksområder og kunne gjerne vært en større del av kostholdet.

Utover høsten lyser det ofte i uthuset på Vikaune Øvre. Da skal årets omsetning bli tatt vare på.

– Jeg synes det er veldig trivelig å bruke kvelder med å slynge ut honning fra brettene. Ofte etter en kjølig dag som tømrer er det godt å stå der i 27 grader. Der har jeg selskap av radioen, og det blir på en måte min middagshvil. Når honningen har en fuktighetsprosent på mellom 18 og 19 er det perfekt å slynge, forklarer en ivrig birøkter.

Ønsker nye røktere

Lederen i birøkterlaget ønsker seg flere produsenter, og til våren tas det sikte på å arrangere kurs for nybegynnere.

– Vi har et maksantall på ti personer, det har noe med at den enkelte skal følges opp med en fadderordning, sier Reidar Unstad.

Det å få til en god inntekt med honningproduksjon handler som i de fleste bransjer, du får betalt for innsatsen du nedlegger. Et nytt bie-samfunn beløper seg til fem tusen kroner. Ved å lage dem selv sparer en fort mye penger. Fokus på viktighet med innsekter i kretsløpet har virkelig skutt fart.

– Det er bier som skal redde verden, slår lederen i Stjørdal birøkterlag fast.

Les forrige sak:
Satte i gang søk etter stjørdalskvinne

Skal ha forsvunnet fra institusjon

Close