3 °C Stjørdal, NO
27/10/2020

Tyske forskere studerer trær i Stjørdal

Anne Kjersti Bakken sender rapporter til universitet i Berlin

Anne Kjersti Bakken hos NIBIO på Kvithamar har ansvar for å ta prøver i den fenologiske hagen i Bolkåsen. Hagen inngår i et nettverk av testhager fra Hellas i sør. Prøvene administreres av Humboldt universitetet i Berlin, som har overtatt den formelle lederrollen for programmet. Anne Kjersti Bakken hos NIBIO på Kvithamar har ansvar for å ta prøver i den fenologiske hagen i Bolkåsen. Hagen inngår i et nettverk av testhager fra Hellas i sør. Prøvene administreres av Humboldt universitetet i Berlin, som har overtatt den formelle lederrollen for programmet.

Den fenologiske hagen ved Kvithamar består av mange arter av trær og busker. Den er del av et internasjonalt nettverk av tilsvarende hager med observasjoner utført gjennom 60 år. Systemet er administrert av Humboldt-universitetet i Berlin.

Kartleggingene på Bolkåsen gir forskerne en unik mulighet til å følge med på hvordan vær og klima påvirker knoppsprett, blomstring og bladfall. Fenologi er læren om eller studier av når ulike faser i en plantes årssyklus inntreffer og hva det er som styrer dette. I den fenologiske hagen i Stjørdal følger man med på fenologien hos tolv arter busker og trær. Hagen ble etablert tidlig på 1960-tallet, og etter at de øvrige plantningene ble påbegynt i den sørvendte lia på Bolkåsen. Hagen har serienummer 1 i et nettverk på cirka 90 tilsvarende observasjonssteder fra Kvithamar til Saloniki i Hellas. Anne Kjersti Bakken hos Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Kvithamar har nå ansvaret for å følge opp den fenologiske hagen og er ansvarlig for rapportering av dataene.

– Da de første hagene ble plantet for over 60 år siden, var det først og fremst interesser for botanikk og biologi som var grunnlaget. Programmet for nettverket av tilnærmet identiske hager i Europa ble utarbeidet i 1957-58. Den første henvendelsen om en hage ved Kvithamar kom til forsøksleder Jens Roll-Hansen i 1960. Nå er det stor interesse for å bruke de lange tidsseriene av observasjonsdata til å se på endringer i klima opp mot trender i dato for knoppsprett, blomstring og farging om høsten.  På Kvithamar har forskerne fulgt både vekst og utvikling av hagen som er lokalisert i et mindre felt nord-øst for Kvithamar i Bolkåsen. Det var Deutscher Wetterdienst som den gang var initiativtaker, og som fulgte opp arbeidet fra starten av. Senere har Humboldt universitetet i Berlin overtatt den formelle lederrollen for programmet, forklarer Olav Arne Bævre og Anne Kjersti Bakken.

Har samlet tredata siden 1964

Rekken av observasjoner fra den fenologiske hagen går fra året 1964 fram til i dag. Innenfor et område på cirka 2 dekar gjøres det registreringer på bjørk, to sorter gran, furu, to sorter bøk, lind, rogn, to sorter søtkirsebær, plommepil, namdalspil, alperips, europalerk og hassel. Utenfor hagen er det til dels gammel gjenstående barskog, bevart som skjerming av hagen etter at hogst i vinter ble foretatt i Bolkåsen

– Plantene i alle de tilplantede hagene er genetisk like, og har sitt opphav lengre sør i Europa. Dette skal en være klar over når man tolker dataene. Ideelt burde vi hatt norske økotyper i tillegg til de utenlandske dersom vi skulle si noe med bred gyldighet for Trøndelagsregionen om trender for eksempelvis knoppsprett og bladfall.

– Hvilke tendenser viser trærne i Stjørdal når det gjelder klimapåvirkninger?

– Akkurat de siste to åra har vi deltatt i et prosjekt som ser på allergenitet til bjørkepollen. Dette prosjektet pågår i hagene over hele Europa. Her i Stjørdal samler vi rakler og pollen som sendes til Tyskland. Vi har et diagram der dato for knoppsprett hos bjørk i hagen på Kvithamar er plotta for perioden 1964 -2020. Knoppsprett slik vi registrerer det her, er et litt seinere stadium enn «musøre». Bladene har kommet litt lenger ut. Sammen med andre forskere i Norge gjorde vi for ei tid tilbake en grundig analyse av perioden fram til cirka 2005. Vi fant da at knoppsprett hos bjørk kom tidligere sist i perioden enn først i perioden.  Det var noen skikkelig varme vårer først på 2000-tallet som bidrog til at vi fikk ei statistisk sikker trendlinje, sier Anne Kjersti Bakken.

Endringer fra år til år

– Hva viser trendene for høst, og blir det tidligere vår og et varmere klima?

– I hagen har vi satt opp en plakat som viser datoer for knoppskyting hos bjørk for perioden 1964-2020. Knoppsprett slik vi registrerer det her, er et litt senere stadie enn «musøre».  Folk som har vært innom og studert plakaten, vil ha sett at det har vært stor variasjon gjennom hele perioden og at det er vanskelig å lese tydelige trender. Tidligste dato var 22.april 2003 og seneste dato var 25.mai dette året 2020. I den første tiårsperioden fra 1964 til 1974 var det knoppsprett før 12.mai de fleste årene.

– Er det gjort noen analyser opp mot nyere tid i målingene?

– Sammen med andre forskere i Norge gjorde vi for en tid tilbake en grundig analyse av perioden frem til cirka 2005. Vi fant da en svak trend mot tidligere vårsprett hos bjørk fra 1964 til 2005. Det var da spesialt de tidlige vårene først på 2000-tallet som gjorde utslaget. De siste 15 årene har det vært noen kjøligere vårer, og en sikker trend er vanskelig å fastslå. Dette betyr ikke at gjennomsnittstemperaturen for etterjulsvinteren/vår ikke har endret seg, sier Anne Kjersti Bakken.

– Kommer høstfall stadig senere når temperaturene i september- oktober har blitt høyere?

– Vi har ikke sett noen tendens til at høsten har kommet senere de siste årene enn på 60-70 tallet. Når og i hvilken grad vi får høstfarger og bladfall er gjerne påvirket av korte perioder med lave temperaturer, mye sol, og mye vind, kanskje også tørke og andre forhold tidligere på sommeren. Vi skal også når det gjelder fenologien om høsten, huske at trærne vi studerer er tilpasset daglengder og temperaturer noe lengre sør, sier Anne Kjersti Bakken.

Avslutningsvis nevner Bakken at NIBIO de siste to årene har deltatt i et prosjekt som ser på allergenitet til bjørkepollen. Dette er høstet i de fenologiske hagene rundt om i Europa. Så langt er det ikke noen resultater å rapportere fra dette forskningsarbeidet. Anne Kjersti Bakken hos NOBIO synes det er fint å oppleve stor interesse for prosjektet som pionerene etablerte på Bolkåsen og Kvithamar i sin tid.

Les forrige sak:
||
Blir anmeldt etter slagsmål utenfor bar

To godt voksne menn involvert

Close