8 °C Stjørdal, NO
08/04/2020

Varmer opp hele gården med flis

– Siden vi startet opp anlegget 4. oktober i fjor, har det produsert over 80 000 kilowatt, tilsvarende årsforbruket for fire eneboliger

Ida og Thomas Kristoffersen varmer opp fem bygninger med flisfyringsanlegget på gården i Vassbygda.
SN vippskampanje 1 mobil artikkel

I oktober startet Ida og Thomas Kristoffersen opp sitt nye flisfyringsanlegg på gården Brekka i Vassbygda. Flisfyren varmer opp hele fem bygninger, og gir både folk og dyr vann og varme.

Kristoffersen hadde tidligere et flisfyringsanlegg, men ettersom det gamle fjøset fyren som det sto plassert i skulle rives og fyranlegget i seg selv ytet for lite, valgte paret å investere i et mer moderne anlegg.
– Vi trenger kun å sørge for at det finnes flis i lagerrommet, resten gjør anlegget selv. Den varmer opp en tank på 3000 liter til 85 grader, og deretter slukker anlegget seg selv. Når temperaturen synker ned mot 60-tallet, fyrer den seg opp og mater automatisk flis inn i fyren, som materen henter fra lageret. Oppstår en feil, får jeg beskjed på mobilen med en gang, sier Thomas Kristoffersen. (Artikkelen fortsetter under bildet!)

FULL OVERSIKT: Fyringsanlegget er helautomatisk, og via en skjerm får Thomas Kristoffersen ut alle nødvendige data.
Over 80 000 kilowatt

Via rørgater i grunnen ledes vannet inn til hele fem bygninger, deriblant to eneboliger som er knyttet til gården. Begge benytter vannbåren varme som oppvarmingskilde i tillegg til at varmvannet selvsagt kommer fra flisfyren.
De andre byggene på gården er sauefjøs og storfefjøs, samt en kombinert redskapsbod/garasje og kontor som også inneholder fyringsanlegget og lagerrom for flisene. Heldigvis kunne Kristoffersen bruke det meste av de gamle rørgatene til den nye fyren.
– Siden vi startet opp anlegget 4. oktober i fjor, har det produsert over 80 000 kilowatt, tilsvarende årsforbruket for fire eneboliger. Jeg tør ikke tenke på hva det ville kostet med strøm, sier Kristoffersen.
I tillegg til selve besparelsen ved å bruke varme produsert med overskudd fra trevirke, gir også flisfyren andre fordeler.
– Vi kan tillate oss en annen komfort enn vi normalt ville ha gjort, ettersom vi har anlegget på gården. I det nye fjøset vi skal sette opp, vil en del av arealet beregnet på nyfødte kalver få vannbåren varme, samt forvarming av drikkevannet og tekniske rom, sier han. (Artikkelen fortsetter under bildet!)

SN vippskampanje 1 mobil artikkel
GIR MYE VARME: Siden oktober har den nye flisovnen til Ida og Tomas Kristoffersen produsert over 80 000 kilowatt.
70 prosent fra egen skog

Kristoffersen er bevisst på å bruke egen skog til flis. Når han rydder beiter eller sager tømmer, sørger han for at alt overskuddsvirke blir brukt som oppvarming.
– Jeg vil anslå at rundt 70 prosent av flisene vi benytter årlig, kommer fra egen skog. Resten får jeg som bakved, slip og toppstokker fra tømmer. Alt blir tørket gjennom sommeren, og så leier jeg inn et firma fra Inderøy som fliser opp så å si hele årsforbruket på 250 kubikkmeter i løpet av halvannen time. Jeg har selv en flishugger som jeg supplerer med ved behov, forteller Kristoffersen.

Sluttet som sykepleier

Sammen med kona Ida tok han over Brekka i 2007. De bestemte seg tidlig for at de ville ha dyr på gården, og selv om det gamle fjøset tidligere ble brukt til melkekyr var ikke melkeproduksjon et alternativ. De startet i stedet med sau, og har 100 vinterfôret sau stående i sauefjøset som de satte opp for seks år siden.
For tre-fire år siden startet paret også med kjøttfeproduksjon. Både ammekyr og okser blir fôret opp i det gamle storfefjøset og i et tilbygg på sauefjøset.
På samme tid tok også ekteparet et verdivalg. Sykepleier Ida valgte å forlate yrket for å bli fulltidsbonde på gården. Da måtte det skje endringer. Det gamle fjøset fra 1964 holder ikke dagens krav til komfort og ergonomi for en fulltidsbonde, og for dyrene er heller ikke bygget særlig ideelt.
I og med at den gamle flisfyren sto i det gamle fjøset, gjorde de seg ferdig med det nye flisfyringsanlegget i 2019 før de om noen uker starter riving av gammelfjøset.
– Vi skal bruke sommeren til å sette opp nyfjøset, og målet er at det skal stå ferdig til kalvingen i månedsskiftet mellom august og september, sier Ida. (Artikkelen fortsetter under bildet!)

STORE MENGDER: Hvert år går det med rundt 250 kubikkmeter med flis for å varme opp de fem bygningene på gården.
Store investeringer

Det nye fjøset på 650 kvadratmeter vil få plass til 100 storfe og kommer til å koste rundt fire millioner kroner pluss moms. Selve fyringsanlegget med flislager, matesystem, flisovnen, rørleggerarbeid og fyrrommet kostet 1,2 millioner kroner pluss moms.
– Til begge prosjektene får vi støtte fra Innovasjon Norge, sier Kristoffersen.
Han angrer ikke på flisanleggsinvesteringen.
– Jeg hadde aldri varmet så mye areal på en gård hvis jeg skulle benytte strøm. Anlegget er like «dyrt» å bruke på ett bygg som på fem, og fyren blir billigere jo flere bygg jeg kobler på. Jeg kunne sikkert koblet til mellom tre og fem andre bygg til på anlegget, hvis jeg hadde hatt mulighet, sier han.

Stjørdal henger etter

I Stjørdal er det ikke mange private som har valgt flisfyring som oppvarmingskilde. Det tror Kristoffersen det vil bli en endring på.
– I Sverige har de vært kjempedyktige til å benytte flisfyringsanlegg. På Innherred er det også mange som har valgt denne løsningen. I Stjørdal henger vi litt etter, og fordi det er et stort potensial i både kommunale og private bygg som er spredd rundt om i kommunen tror jeg flere vil starte etter hvert som strømprisene stiger, sier han.

Les forrige sak:
Nå er den nye klinikken klar til bruk

MUS har bygd nytt "legekontor" på to døgn - mandag klokka 12 skal driften være i gang

Close