8 °C Stjørdal, NO
21/10/2018

Verdens miljødag i dag 5. juni

Er det moralsk riktig av oss å øke forbruket? Foto: Tommy Reinås

Sist oppdatert


Våre etterkommere…..

Kronikk av Gunnar Uglem, Leder i Miljøpartiet de Grønne Stjørdal


Søndag 5.juni er av FN erklært som verdens miljødag. Framtida er ikke vår, men den er livet til våre etterkommere. Et motto i den forbindelse er “Tenk globalt og handle lokalt” M.a.o. det vi lokalt i kommunen velger å foreta oss skal være basert på en bærekraft for hele verdenssamfunnet.


Det er et enkelt prinsipp. Følger alle det rundt om kring i verden vil jorden klare seg godt framover. Både barn, barnebarn og oldebarn av dagens foreldregenerasjon vil ha nok mat, ren luft, rent vann og nok energi til å kunne ha et godt liv.

 

Logistikkterminal fordi forbruket øker
I vårt lokalsamfunn er kampen om en logistikkterminal et hett tema. Argumentene for er bl. a. at mengden gods som skal transporteres inn til Trøndelag vil øke med 3 ganger i forhold til dagens mengde, i løpet av de neste 50 år. Det vil vel si at ser vi bort fra en viss befolkningsøkning, så vil alle trøndere i gjennomsnitt øke forbruket 3 ganger. Trenger vi det? Trenger vi virkelig mer mat, klær, elektronikk og andre gjenstander inn i livet vårt? Blir det bedre av det?  

 

Allerede forbruker gjennomsnittsnordmannen dobbelt så mye som den gjennomsnittlige EU-borger. Vi er det landet i verden som har mest penger å putte i egen lomme, altså til eget forbruk, og enda skal vi om 50 år forbruke 3 ganger så mye?

 

Er det moralsk riktig av oss å øke forbruket?
Etter mitt skjønn er ikke dette ønskelig for hverken vårt eget samfunn eller verdenssamfunnet. Slett ikke ønskelig om vi ser på hva jorda vi bor på kan tåle. Grunnlaget for en slik gigantisk logistikkterminal må fjernes. Du og jeg må rett og slett bestemme oss for å forbruke mindre! 

 

Dersom vi legger vår gode økonomi inn i kvalitet, nærhet til produsentene og støtte til de lokale matvareprodusentene vil vi få mindre mengde for de pengene vi har, men vi vil absolutt sørge for at det vi gjør lokalt er til nytte for jordas bærekraft. Vi vil med slike handlinger kunne gjøre det mulig for fattige familier i Asia, Afrika og Sør-Amerika å kunne oppnå en bedre levestandard. Kanskje kunne de spise seg mette hver dag og til og med ha råd til en vaskemaskin?

 

Hva hadde vi gjort om situasjonen hadde vært motsatt? At Asia og Afrika hadde vært de rike og vi i nord ikke hadde hatt hverken mat eller energi nok til å komme oss ut av fattigdommen? Er det ikke et moralsk ansvar vi rike har at vi lar alle få komme opp på et anstendig økonomisk nivå?

 

Forbrukere har stor makt
Våre holdninger til hva og hvor vi kjøper det vi skal ha, styrer i stor grad utviklingen av samfunnet. Politikerne vi velger gjør lite prioriteringer i så måte, annet enn å øke avgifter på det de mener vi skal bruke mindre av. Men det er vi som prioriterer hvor vi bruker pengene våre som legger grunnlaget for vegen videre.  

 

Dersom svært mange av oss velger å kjøpe lokalt produsert ost, kjøtt, grønnsaker og potet, vil det ikke gå lang tid før matvarekjedene sørger for at disse produktene finns inne i deres butikker. Det gjør at transporten av disse produktene blir kort og reduserer dermed behovet for å tilrettelegge for en enorm økning i transport inn til Trøndelag. Det samme gjelder også andre produkttyper.

 

Velger vi i tillegg å kjøpe mindre og spare mer av våre midler, reduserer vi også behovet for transport og vi bedrer klodens muligheter til å tåle det presset vi har satt den under.

Det er vi forbrukere som bestemmer framtiden. Ikke politikerne og ikke næringslivet. Det vi forbrukere velger å gjøre legger rammene for hva politikere og næringsliv må rette seg etter. Næringsliv og politikere registrerer og måler hva vi gjør og justerer seg etter. Det forutsetter selvfølgelig at mange forbrukere velger å dra i samme retning.

 

Hva er framtidsrettede investeringer i transport?
Transportørene (også Jernbaneverket) i Trøndelag sier at en kombinasjon av havne- og jernbaneterminal ikke er så interessant. De sier også at det praktisk talt ikke flyttes varer fra båt til jernbane for videre transport i dag. Dersom det legges opp til en stor transport sjøvegen inn til Trøndelag vil ikke disse varene bli flyttet videre med jernbane, men med bil. Distansene er for korte til at jernbane er lønnsomt. Bygg en godsterminal sør for Trondheim mener transportørene og sats på jernbaneutbygging. Skjer ikke dette raskt mener de at jernbanen vil reduseres som transportkanal og veg vil øke. Er det det vi ønsker?

 

Trøndelags fylkespolitikere (sammen med Trondheim havn) mener derimot at en gigantterminal på Hell/Muruvik er framtidsrettet. Da kan den ta seg av transport til midt- og nordsverige og den kan kombineres med fly. Men har de spurt svenskene? De laster jo om fra sjø til land i Gøteborg og har jernbane som er i Sundsvall vel et halvt døgn etterpå. Og hva sendes det mest av fra Trøndelag som skal videre med fly? I dag er det oppdrettsfisk og da ville jo sjøvegen til ei havn på Ørlandet og fly derfra vært mest fornuftig?

 

Naturen er verdiløs.
I dagens verden er ikke natur, dyrka mark, menneskers opplevelser og arters leveområder noe verdt i vår utvikling. Kroner og øre er utvikling, vekst i omsetning og kapital. Økt materiell rikdom, investeringer i bygg og anlegg. Alt dette kan måles og verdisettes.

 

Opplevelsen av å få en laks på kroken, se og høre sangsvanene i solnedgangen over Billedholmene eller samværet med barn som leiker og ler på stranda, har ingen verdi for storsamfunnet. Kun for den enkelte. Disse verdiene kan ikke settes opp i et regnestykke og vise at det er for dyrt å bygge ut et område til en logistikkterminal.

 

Se våre etterkommere i øynene
For mange av oss har naturen en stor verdi. Den gir oss opplevelser og øyeblikk det ikke er mulig å kjøpe seg. Blir det da riktig at vår generasjon som har mer enn vi trenger, skal fjerne disse mulighetene for våre etterkommere? Har vi ikke en forpliktelse til å gi fra oss en verden de kan leve i og oppleve øyeblikkene i naturen? Er det ikke det mest framtidsrettet?

Velger vi den vegen kan vi se våre barn og barnebarn i øynene og ha god samvittighet. Da har vi også handlet lokalt og tenk globalt.

 

Les forrige sak:
Sunniva Unsgaard – her fra Operakafe i Trondheim – får en aktiv sommer.
Aktiv sommer for Sunniva

Skatvalsjenta Sunniva Unsgaard har såvidt kommet hjem etter “Norske Talenter”-finalen ilag […]

Close