5 °C Stjørdal, NO
18/10/2018

Veronika (37) reddet i aller siste liten

|| Veronika Kjesbu har en usedvanlig sterk historie å fortelle om sitt liv. Den deler hun med alle i biblioteket i Kimen torsdag kveld.||

Sist oppdatert

Torsdag kveld forteller Veronika Kjesbu på et åpent møte om et liv fylt med angst, depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk.

To ganger har stjørdalskvinnen Veronika Kjesbu forsøkt å ta sitt eget liv. Den andre gangen var hun bare minutter unna å «lykkes».

– Jeg hadde planlagt alt da jeg var gravid i første andre måned. Tankene som slo innover meg var at jeg kom til å ødelegge livet til barnet mitt. Da bestemte jeg meg for å dø, men noe skulle på plass først.

Klar plan

Veronika Kjesbu forteller en usedvanlig sterk historie. Da sønnen Heljar hadde fylt fire måneder hadde hun alt klart.

– Etter at Heljar var døpt og han kunne spise grøt, skulle jeg gjennomføre det. Jeg hadde en slagplan om at mannen min, sønnen Heljar og hunden vår skulle gå til mine svigerforeldre og jeg skulle hente dem med bilen. Da mannen min så hvordan jeg sa «ha det» og så på Heljar, ble han bekymret. Etter hvert som han ikke fikk svar på meldinger han sendte tok han bilen til foreldrene sine og kjørte hjem. Det var i siste liten, forteller Veronika Kjesbu.

Det måtte hjertestarter til, ingen visste om hun kom til å overleve.

– Jeg lå i koma i to-tre dager, sier Veronika Kjesbu. Hun lyktes ikke med selvmordsforsøket den 12. februar i 2008. Datoen sitter spikret.

– Jeg ble innlagt ved DPS i Stjørdal på 27-årsdagen min den 19. februar, sier Kjesbu.

Selvmordstanker i småskolen

Torsdag kveld skal Veronika Kjesbu fortelle hele sin tunge livshistorie i et åpent arrangement i biblioteket i Kimen. Den historien starter tidlig i barneskolen.

– For min del startet det med depresjon og selvmordstanker i 10-årsalderen. Jeg slet med lese- og skrivevansker, men det fant ingen ut før jeg var 18 år. Jeg gikk hele barndoms- og ungdomstiden min og trodde jeg var dum. Den ene broren min, av fire småsøsken, slet mye med sykdom. Det gjorde at mamma og pappa hadde mer enn nok å styre med. Mamma og pappa gjorde sitt beste for oss alle hele tiden, men jeg følte meg som et null. Den tanken vokste seg sterkere og sterkere.

En kamp hele livet

I dag er Veronika Kjesbu 37 år, mamma til to gutter og ufør. Livet har vært en kamp for henne, helt siden 10-årsalderen, via et selvmordsforsøk som 18-åring og til det nesten «vellykkede» selvmordsforsøket i 2008.

– De ni årene etterpå har vært en veldig lang vei, med mange opp- og nedturer. Det er ikke mer enn et halvår eller år siden jeg ble kvitt selvmordstankene.

– Blir man noen gang frisk fra en lidelse som dette?

– Jeg tenker hva er det som er frisk da. Jeg har jo et håp om å komme meg i arbeid igjen, selv om jeg er uføretrygdet nå. Det som er helt sikkert er at det jeg har vært gjennom har gitt meg mye erfaring og mestringsfølelse.

Vil åpne opp

Sammen med seg i biblioteket i morgen skal Veronika Kjesbu ha med seg Rolf Mollan. Han jobber med prosjektet «Rask psykisk helsehjelp» i kommunen. Dette er et prosjekt Kjesbu lovpriser.

– Vi er veldig heldige i Stjørdal som har det tilbudet, sier 37-åringen, som også er fornøyd med at organisasjonen hennes, Mental Helse, sammen med DPS Stjørdal og Stjørdal kommune arrangerer åpenhetsdager som dette.

– Temaet er fremdeles tabubelagt med mange myter. Samtidig er det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til det for alle som er rundt, sier Veronika Kjesbu.

Les forrige sak:
||
Slo samboeren og truet med å ta politimann

En stjørdaling i 50-årene slo samboeren sin fire ganger i ansiktet.

Close