2 °C Stjørdal, NO
16/12/2018

Vil lære av Norge og oljen

|||| Ordfører Ivar Vigdenes t.v. kjenner godt til utvandring fra Norge. Her er han i samtale med tidligere kandidat til guvernør i Nord Dakota, Ryan Taylor og svineprodusent Rolf Charles Berg.||Rolf Charles Berg orienterer om produksjonen.|Ryan Taylor og utvandringsekspert Jostein Molde|

– «That’s where the oil is right now » – her er oljen akkurat nå, sier Taylor med aner fra Hallingdal og Vinstra i Gudbrandsdalen og forteller at hans bestefar kom hit i 1910. Ryan Taylor har norske aner. I mange år har han vært kongressmedlem i Nord Dakota med møter i Fargo som er en samlingsplass for norsk-amerikanere. Her er det for øvrig en slektning som er mayor. Taylor er ikke interessert i å reise til Washington for deltakelse i politikk på nasjonalt nivå, men i fjor høst var han kandidat for Demokratene ved guvernørvalget i Nord Dakota.

Store oljefunn

– Tilfeldighetene ville at jeg var på valgvaken til hans republikanske motkandidat ved guvernørvalget i fjor, forteller ordfører Ivar Vigdenes. Republikaneren vant. Den gang var politisk rådgiver Vigdenes i Olje- og Energidepartementet på oppdrag i Nord-Dakota som er blitt åsted for betydelige oljefunn. Statoil er interessert. Og det er oljen som denne gang har satt ordfører Vigdenes i kontakt med tidligere guvernørkandidat Ryan Taylor:

– Jeg fikk en henvendelse fra den norske ambassaden i Washington tidligere i høst. Bakgrunnen var at Taylor hadde fått et stipend fra Bush Foundation (ikke presidentene) for å reise til Norge. Her skal han lære om den norske forvaltningen av oljeinntektene.  

– Jeg hadde en tippoldefar som dro til USA med ni av sine ti barn, sier ordfører Vigdenes som også føler et sterkt slektskap til spørsmålet om emigrasjon. Dersom det tiende barnet også hadde blitt med til Amerika, ville Stjørdals politiske historie være endret.  

Forvalte rikdommen

– Det har vært en stor glede å være med «mayor» Vigdenes til Statoils forskningssenter på Rotvoll og besøke Statoil her på Tangen i Stjørdal. Det er interessant å være vitne til den imponerende forskningsinnsatsen. Det er gjort betydelige funn av olje i Nord-Dakota. De gir oss teknologiske utfordringer. Samtidig er det en avgjørende politisk oppgave å bruke inntektene til beste for befolkningen i denne delstaten som har så sterke innslag fra Norge, sier Taylor.

Og det er nettopp Norge som kan være en læremester for oss i dette spørsmålet. Jeg setter stor pris på den oppvartningen jeg har fått av Ivar, sier Ryan Taylor etter at ordføreren også har satt han i direkte kontakt med primærnæringene. Partikollega og kommunestyremedlem Rolf Charles Berg på Skatval er stor svineprodusent og tar gjerne med den amerikanske gjesten på omvisning i fjøset. Taylor holder seg til kveg og stiller spørsmål om utfordringene i produksjonen der Berg har egne ressursbesparende valg og forklarer:

11 uker

– Jeg har en puljedrift som kalles 11 ukers drift. Det vil si at hver 11. uke er det ca. 30 purker som griser. Alt går i 11 – ukers syklus: Dvs. fødsler, inseminering, vasking av dyrerom og levering av gris klar for slakting.

Vår produksjon skjer med SPF-gris. Det vil si at den grisen er avla opp på en sånn måte at den har et lite immunforsvar. På den måten blir grisen svært mottakelig for ekstern smitteutfordring. Derfor er det et veldig strengt regime for å komme inn i et grisehus med slik produksjon. Heller ikke dyrleger kan ha vært i kontakt med annen gris i løpet av de siste 48 timene før besøk i grisefjøset.

Gevinsten med SPF-gris er mindre sykdom og større opptak av kraftfôr. Det betyr færre regninger fra dyrlege og flere kilo kjøtt for samme mengde kraftfôr. På denne måten sparer vi altså utgifter til kraftfôr. Da blir det totale regnskapet mer interessant. I et moderne grisehus er automatisering av fôring og ventilasjon 100 % datastyrt. Fôrkurven er tilpasset alder og vekt under hele livssyklusen.

Etter kaffe på Hernes går turen videre til «mayor hall» rådhuset i Stjørdal der ordføreren har en avtale med historikeren Jostein Molde som har viet sin forskningsinnsats til å følge norske emigranter i Amerika.  

Utvandring fra Stjørdal

Molde forteller om ganske stor utvandring fra Stjørdal som imidlertid møtte utfordringer med mangel på land og dårlige værforhold som gikk ut over avlingene på 1860-tallet. Det var stor tiltrekningskraft for å reise til USA. Et viktig bidrag til reiselysten var brevene som tidligere emigranter sendte hjem. Mindre arbeidskraft på gårdene krevde mer mekanisering.

Det er registrert 4179 emigranter fra Meråker, Nedre Stjørdal, Lånke og Skatval i årene 1846 – 1930. Det var en sterk utvandring fra Meråker på 1677 utvandrere og nesten like mange fra Hegra med 1620. Frosta hadde 696. Det er mange mennesker. Ryan Taylor ser med interesse gamle kommunenavn i Trøndelag og kjenner igjen familienavn hjemmefra.

Homestead Act fra 1862 var en viktig stimulans for emigrantene som strømmet inn i USA. Med denne loven fikk enhver som var amerikansk borger eller hadde søkt borgerrett rett til å få 160 acres (647 dekar) gratis av Unionens jord. Loven skulle forhindre oppsamling av jord på få hender og fremme innvandringen til de vestlige statene. Borgerkrigen om slaveriet 1861 – 65 la en viss demper på viljen til å flytte, men etterpå tok USA imot store strømmer av emigranter.

Immigranter fra Stjørdal kom først til Wisconsin og fortsatte til Minnesota. Taylor forteller om oldeforeldre som er begravet i Grand Forks i Nord-Dakota nord for Fargo. 40 % av de som utvandret fra Stjørdal oppga Minnesota som reisemål. Men etter den første etableringen var det mange som flyttet fra sitt første bosted. Mange fra Stjørdal slo seg ned i nærheten av Fargo. Selv kommer Ryan Taylor fra Mc Henry nord i Nord Dakota. Johan Bojer er en av dem som har skrevet om nordmenn i Nord Dakota.

Nordmenn bygde kirker som en av de første bygningene etter etablering. Mange kirker fikk navn etter lokale navn fra gamlelandet. Stordal church finnes flere steder. Værnes church ligger nær Devils Lake der tippoldeforeldrene til ordføreren slo seg ned. Ennå i 1870 var det bare 11 nordmenn i Nord Dakota, men med «The Dakota Boom» i årene 1879 – 1886 var det blitt 8000. Nordmennene satte sitt preg på området og skapte fine boplasser. I 1900 var 66 % nordmenn blant innbyggerne i Nord Dakota. De fleste bor fortsatt øst i delstaten, men det er mer land jo lenger vest du kommer. Det var store norske familier.  

Reisa foregikk lenge med seilskip fra Trøndelag til Quebec i Canada. Det var en lang reise på 40 – 64 dager. Ryans bestefar var med et skip i 1910. De fleste båtene la ut fra Trondheim, men det berettes også om fire båter som la ut fra Namsos. Fra 1868 ble det damp istedenfor sail. Framme i USA ble det møtt av folk som fanget opp immigranter. Først var det registrering. Mange immigranter fra fattige. De fikk en tøff start og ble hjulpet av andre. Indianerne ble samlet i reservater.

 

 

Les forrige sak:
|
Sjekk pinnekjøttet før julemiddagen

- Julemiddagen er et av årets viktigste måltid. Det er viktig at folk […]

Close