4 °C Stjørdal, NO
27/10/2020

Vil redde utrydningstruet ku

Arnt og Ingrid Bjørseth har Trøndelags eneste større besetning med telemarksfe

Arnt Bjørseth (bildet) og Ingrid Bjørseth på Moum i Øfsti har Trøndelags eneste større besetning med telemarksfe. Arnt Bjørseth (bildet) og Ingrid Bjørseth på Moum i Øfsti har Trøndelags eneste større besetning med telemarksfe.

På Moum i Øfsti har Arnt og Ingrid Bjørseth en besetning på 18 telemarksfe. Rasen er sjelden og har kun 380 kalvinger i året i Norge. Avlsarbeidet som utføres på gården skal bidra til å redde kua med aner fra vikingtiden.

Overlevelsen av telemarksfeet er avhengig av at alle besetninger i Norge har en planlagt og gjennomtenkt avlsplan. En høy innavlsgrad er ikke ønskelig, og derfor arbeider Avlsutvalget i landslaget for telemarksfe kontinuerlig for at ku og okse ikke skal være i nær slekt. På gården hos Arnt og Ingrid Bjørseth i Øfsti har telemarksfeet vært en del av gårdsdriften siden tidlig på 1990-tallet. Det startet med et par-tre dyr i fjøset, så har avlsarbeidet med å redde kua senere hatt en jevnt fin utvikling. Nå har de fylkets eneste større besetning av urfeet.

- Vi ønsker å informere om kua og hennes gode egenskaper til forbrukerne, sier Arnt Bjørseth.
– Vi ønsker å informere om kua og hennes gode egenskaper til forbrukerne, sier Arnt Bjørseth.
Sjeldne dyr med spesielt lynne

– Vi skjønte allerede på 90-tallet da vi overtok driften av gården at de få telemarkskuene i besetningen var sjeldne og helt spesielle av lynne. Det er motivasjon i seg selv å drive avlsarbeid, men det blir ikke noe butikk ut av det. I stor grad er det andre enn økonomiske interesser som ligger til grunn, blant annet å redde arten i tillegg til bevaring av biologisk mangfold, sier Arnt Bjørseth.

Mindre melk, men godt kjøtt

– Hvordan er status for populasjonen i Norge?

– Med kun 380 kalvinger i hele landet befinner telemarksfeet seg i en svært sårbar situasjon. Vi ønsker å informere om kua og hennes gode egenskaper til forbrukerne. At den yter mindre melk enn NRF-feet og vokser saktere enn moderne raser, tar den i stor grad igjen i form av nøkternhet i forbehov og sin gode kjøttkvalitet i tillegg til sitt svært gamle opphav, sier Arnt Bjørseth. Han forteller at det var vikingene som førte drektige kviger over Nordsjøen i sine vikingskip. Rasen ble derimot ikke definert som egen før i 1856. Statsagronom Johan Lindqvist, opprinnelig fra Sverige regnes som drivkraften bak avlsarbeidet med senere fokus fra 1980-tallet for å redde rasen. Det er i stor grad på Dyrsku’n i Seljord at utveksling skjer utenfor gårdene.

Telemarksfeet er kjent for å utstyres med messingkuler på hornene.
Telemarksfeet er kjent for å utstyres med messingkuler på hornene.

– Hvorfor er telemarkskua så viktig for biologisk mangfold?

– For det første er den selv truet, så beiter den på enga og legger igjen sine ku-ruker. Disse tiltrekkes og brytes ned av insekter, som igjen er mat til fuglene som hekker eller besøker gården vår. Vi har låvesvaler, stær, trostearter, sanglerka, storspove og vipa som kjære venner i likhet med husdyra. Blant gårdens dyr er også den sjeldne engelske kaninrasen sjekke, hvite italienere, moskusender, katten Gudrun og en border collie, sier Arnt Bjørseth og lokker hele flokken inn ved å synge lokkestrofer.

Les forrige sak:
||
Ut på Selbusjøen i kajakk

Vedtaket ble klart som vatn i et ekstraordinært årsmøte

Close