Det var tilnærmet full sal da Hell Blues Kor hedret de store sang- og musikkstjernene som har gått bort, men som etterlater seg store sangverker og tekster for nye generasjoner. Lost Voices starter med «Faith» av George Michael, etterfulgt av «All Those Years Ago». "Carmen" av Marius Muller og Freddy Mercury sin « Somebody to Love» denne gang løftet frem av solist Margido Kristoffersen. Alle disse kjente artistene har gått bort, men også Janis Joplin sine slagere lever videre. Denne kvelden leverte Siv Aas sin versjon av « Mercedes Benz», men ingen bil var å se i den radioleverte konserten der Nea Radio sine journalister loset artistene videre til en felles «Hallelujah». Tett ved koristene, nær 20 i tallet, leverte musikerne Sven Kristian Bakken, Even Lothe, John Oddstein Aune og Jan Inge Tjørhom optimalt i toner og rytmer gjennom en nydelig musikalsk reise.
Med profesjonell lys- og lydproduksjon og korets eminente orkester, hedret Siri Bones på vokal den nylig avdøde Aretha Franklin. «You Make Me Feel like a Natural Woman» ble vakkert levert av Siri. Margido og Rune i koret gjorde kjent en ny gutt i byen med sin tolkning av “New Kid in Town”. Kjersti Bones med sin myke soul-stemme ga publikum «God Bless the Child». Prince er heller ikke med oss lengre, men Kjell Myran vekket til live «Purple Rain» på en utmerket måte.
For de som kjenner vokalist Siri Bones i koret, har hun vist seg som en av de fremste tolkere av Eva Cassidy. «Over the Rainbow» ble herlig levert og lenge har salen nå vært i både i de musikalske skyene og bluesskyene, for dette er jo starten på den store blueshelga 2018.
Dirigent Arild Hognes loset koret på en fremragende måte gjennom en virkelig deilig musikalsk opplevelse. Hele koret skjenket så «Life on Mars» av David Bowie, før unge Karin på vokal direkte fra videregående sin musikklinje leverte « Valerie» av Amy Winehouse. Vår alles store Elvis Aron Presley ble ikke glemt, og Kjell Myran tolket « An American Trilogy» på mesterlig vis. Så sang alle i Hell Blues Kor farvel til sitt svært fornøyde publikum The Monroes« Cheerio», og vi i salen følte oss privilegerte. For et kor, for noen stemmer, for noen musikere. Nå er blueshelga i gang for alvor.
