Her er begrunnelsen til at de to godt voksne musikerne fikk sin velfortjente heder på Hell fredag kveld:

"Denne heder skal gå til en bluesmusiker som har levd en stund og som har betydd mye for sitt instrument, sin stilart eller som fanebærer av ekte blues gjennom mange år. Men som samtidig ikke har hatt et større støtteapparat i ryggen som kunne ha løftet han eller hun opp et nivå vedkommende etter festivalens mening hadde fortjent og vært på.

Årets pris går for første gang til to artister som begge har lange karrierer.

Den ene er født i Afrika i 1948 og den andre kom til verden i Karibien i 1929. Prisvinnerne møtte hverandre på 1970-tallet og har siden holdt sammen i tykt og tynt til tross for nesten 20 års aldersforskjell. Yngstemann flyttet til England i 1960 og ble tidlig hektet på pianoblues da foreldrene hadde meterlange hyller med plater av boogie woogie-giganter som Fats Waller, Albert Ammons og ikke minst Champion Jack Dupree, som han etter hvert utviklet et nært og varmt vennskap med. Helt siden midten av 1960-tallet har vinneren hatt sitt eget band, og turnerte ofte sammen med navn som John Mayall, Alexis Korner og Big Jay McNeeley. Han har også turnert med, og åpnet show for et annet forholdsvis kjent band fra London, nemlig The Rolling Stones.

Årets prisvinner var også en nær venn av Dr. John og senest for noen uker siden var han kapellmester for en stor minnekonsert i London for den store mester fra New Orleans som døde tidligere i år. Vinneren er rangert som en av de aller største i sin sjanger, og er en eksepsjonell eksponent for New Orleans-stilen som er en blanding av r&b, barrelhouse, boogie woogie og rock’n roll.

Eldstemann er en av de aller mest respekterte i verden innen sitt instrument, og tidligere i år fylte han hele 90 år. Prisvinneren er født og oppvokst på Jamaica og var fast medlem av bandet til Bob Marley i over 15 år. Årets vinner bosatte seg og stiftet familie i London tidlig på 1960-tallet og jobbet blant annet som fast dørvakt på jazzklubben Ronnie Scott’s i Soho. Vinneren har medvirket på over hundre plateinnspillinger og du finner hans navn på platene til jazzmestre som Robin Jones, Ray Russell, Alan Haven, Jazz Jamaica og den Brasilianske gitarguruen John Pizzarelli. Hvor mange konserter han har spilt på sine kjære conga trommer er umulig å si, men mannen har fortsatt en utrolig rytme i kroppen og noe sier oss at han ikke har tenkt å gi seg enda.

Begge prisvinnerne er blitt som veteraner å regne på festivalen og de har vært særdeles gode ambassadører for Blues in Hell."