Vel oppe de bratteste bakkene, ja like før toppen, går det av en sti til høyre, denne går til Julvollen, og er slett ingen ekstremtur. Du går i skogsterreng, og kommer etter relativt kort tid, sånn omtrent 20 minutters gange, til det som en gang var seter for gårdene Jullum, Marken, Frigården og Granås.

I dag står det en åpen hytte her, der vi kan få komme inn og varme oss hvis behov. Dette er et idyllisk sted, men slik var det nok ikke i 1917, for da brant husa ned på Julvollen. Nå satte ikke seter-eierne seg ned på en gråstein og sturet. Nei da, samme året startet oppbyggingen av nye hus.

Jullvollen er et godt alternativ for en kortere tur. Samt at bua som står der er åpen for en rast hvis været ikke er på topp. Foto: J.M. Mølnås

Godt tilrettelagt

Vel tilbake på bomveien tok vi sikte på Koltjønna. Der er det bygd opp både gapahuk, flere benker og bålplasser, brygge og en do. Et meget godt tilrettelagt utfartsmål. Her rastet vi litt. Navnet Koltjønna går vi ut fra har sitt opphav fra den gangen det ble brent kull til jernverket i Mostadmarka.

Vi husker også for en god del år siden at vi ble invitert med hit for gjeddefiske. Vi fikk ingen gjedde, men turfolket fikk visst en så vidt vi husker. Det ble en støy rundt oppdagelsen av gjedde her. Var den satt ut så er det ulovlig, men er det naturen som er ansvarlig, ja da er det lite man kan gjøre.

En fjellkar hadde den teorien at det var gåsa som fraktet med seg gjedderogna hit fra vann i nabolaget. Hva vet vi.

Vi fikk en lang og hyggelig prat med Oddvar Engan og Fant, som hadde vært på jakt-treningstur. Foto: J.M. Mølnås

Tømte hullet for vann

Vi hadde enda to turmål denne dagen. Så vi fortsatte mot Heinggruva, der det ble hentet ut emner til heiner (brynestein). Ja det ble vist nok eksportert heiner herfra. I dag er det bare et vannhull. Dette hullet ble for noen år siden tømt, man ville se hva som var på bunnen. Det ble ikke funnet noe av interesse, så vidt vi vet.

Så gikk turen til Røssvollen. Denne ligger så å si helt i enden av bomveien innover. Starten på stien er ikke så lett å se. Men ta det litt med ro, den er merket, samt at det like nedenfor veien står en utedo som er i ferd med å gå av med pensjon.

Så vidt vi har greid å oppspore så var det ingen store hemmeligheter på bunnen av Heingruva. Foto: J.M. Mølnås

Terningkast 6

Røssvollen mener vi er den flottest beliggende setra her i området. Her er det virkelig idyllisk. Sola kom så vidt gjennom skydekket da vi satt i sørveggen her og tok vår niste. Røssvollen var i sin tid seter for Rødde, Leira og Jullum. Ja den har også blitt kalt Leirvollen en tid.

Hele turen innover følger bomveien, så turmålene er enkle å finne.

Høstskodda lå som et trolsk slør over Koltjønna denne dagen. Foto: J.M. Mølnås

På harejakt

Helt på slutten av dagen traff vi på Oddvar Engan og Fant, disse var på harejakt, eller rettere sagt, Fant var på treningstur. Han er knapt året gammel, og deltok da som læregutt. Vi fikk en lang og hyggelig prat med begge.

Oddvar kunne opplyse om at det var en god del mer fugl i terrenget enn tidligere, men hare hadde de ikke gått seg på. Sporsnø hadde nok vært til hjelp der. Om enn ikke denne turen hadde gitt jaktutbytte, så går vi ut fra at når Fant får litt mer tid på seg, og ikke minst god veiledning fra turkompisen, så blir det nok haresteik.