Vi er smertelig klar over at bomveier inn i utmarka slett ikke er like velsett av alle, men vi er også like klar over at slett ikke alle kan beinfly over alle hauger. Derfor mener vi at slike bomveier som går i idyllisk natur er et meget godt tilbud til alle som har en begrensning i førlighet.

Denne gangen tok vi turen på snøføret, men Ytteråsvatnet er like flott til alle årstider. Like før bommen er det en parkeringsplass, og derfra er det flere muligheter for flotte turer både vinter og sommer.

Like før bommen er det en parkeringsplass som er utgangspunkt for flere turmål, både fjerne og litt nærmere. Foto: J.M. Mølnås

Mange idylliske steder

Om du vil ta turen til fots eller i en bil, så kommer du til mange idylliske steder. Helt i enden på veien ligger den gamle boplassen Fauskåsen, som i dag er et flott fritidssted.

Men før du kommer helt dit har du passert flere hytteområder, ja enkelte av disse hyttene ligger like ved Ytteråsvatnet, og ser ut til å bli veldig godt i varetatt. Særlig har vi registrert at det er flere som tenker litt ekstra på skogens faste innbyggere.

Vi har nesten uten unntak fått hilse på flere dompaper på tilnærmet samme sted her. Disse har også vist oss så stor tillit at vi flere ganger har fått mistanke om at stakkaren har vært syk. Også denne gangen kom det en dompap og satte seg på en liten grantopp like ved veien.

Også denne gangen kom en dompap og satte seg på toppen av et lite grantre helt inntil veien. Foto: J.M. Mølnås

Spor etter gammel bosetning

Ytteråsen fortjener vel også en litt nærmere presentasjon. Her i Hosetgrenda er det avdekket spor etter svært gammel bosetning. Utgravinger har foregått, og dette har igjen gitt ideen til en kultursti.

Vinterstid er nok denne stien og minnene etter våre forfedre godt gjemt under snøen. Men når vårsola igjen tiner bort vinteren er det sterkt å anbefale en tur der.

Ytteråsvatnet ligger meget idyllisk til. Foto: J.M. Mølnås

Forsyninger til festningen

Nå hviler det også minner fra en langt nyere tid over Ytteråsen. Herfra ble det opprettet en forsyningslinje til personellet på Hegra Festning i 1940. Både lokale krefter og andre gjorde en innsats for at de som holdt stand på festningen ikke skulle gå tom for det mest nødvendige.

Flere tok store sjanser under denne forsyningslinjen, som varte helt til major Holtermann overga festningen den 5. mai i 1940. Totalt var 284 norske soldater pluss en kvinne, Anne Margrethe Strømsheim, som holdt til her.

Selv nå midtvinters blir de høyeste toppene farget av sola. Foto: J.M. Mølnås

Vi har snakket med soldater som var på festningen helt til kapitulasjonen, og alle fikk en tåre i øyekroken når Anne Margrethes navn blir nevnt. Seks stykker måtte bøte med livet der oppe.

Ja selv om idyllen hviler over både Ytteråsen og den forsyningslinjen som ble opprettet herfra, så skader det ikke å sende en liten tanke til de som den gang var villig til å satse livet for at vi andre skulle få leve i et fritt land. Men la nå ikke de trasige tankene overskygge en fin dag her inne.

Veien hit tar av ved kapellet i Elvran, og da er det bare å kjøre til enden på veien, den siste biten er bomvei.