Debattinnlegg skrevet av Terje Kilen

Fattigdom begrenser menneskers mulighet til å leve verdige og gode liv, å være fattig handler ikke bare om lav inntekt, det handler også om en livssituasjon der de står utenfor samfunnet både sosialt og kulturelt.

Dette er en virkelighet for over 500 000 mennesker i Norge, det er like mange som det er innbyggere i Bergen og Trondheim til sammen.

Tenk at hvert tiende barn eller i gjennomsnitt to til tre elever i hvert klasserom vokser opp i en familie med dårlig råd, sier de siste undersøkelsene.

Dersom vi overfører dette til Stjørdal så er det ca. 5.000 barn under 18, av de er det ca. 11 prosent eller ca. 550 barn som lever i barnefattigdom.

Matsentralen forteller at de samlet inn 11 millioner måltider i 2022, som ble fordelt på 537 mottakerorganisasjoner.

Sentralen sier at de har en økning på 20 prosent mer i år, og hadde de hatt tilgang til mer så kunne de ha delt ut det dobbelte.

Så hvem er disse menneskene, jo, det er enslige, barnefamilier og lavtlønnede til flyktninger.

Mennesker som må kutte sine utgifter, og da kommer mat som det første en kutter, for strøm, husleie og renter kan de ikke kutte på fortelles det.

Jeg tenker at når to mennesker finner hverandre, bruker de å bygge verdier sammen gjennom et ekteskap. Skulle også tro at denne modellen også skjer gjennom et budsjett og regjeringssamarbeid for Støre-regjeringen.

Jeg tror at familien Norge må snarest skrive en "handleliste" over ting som er viktig for at folket skal få det de trenger framover.

Når Fattighusene går tom for mat og køene blir bare lengere og lengere i verdens rikeste land, ja, da er det på tide og stoppe opp og tenke seg om.

«Det er synd på dem som har en fattigdomsopplevelse» sa lederen av Arbeiderpartiet og Norge statsminister tidligere i år.

Fattigdomsopplevelse, du kan bare tenke over ordet og hvilke tanker det setter i gang.

Jeg minnes min far som var med i Fattigstyret i min hjemkommune, han hadde tilsyn med «fattigfolk og trengende» som de ble kalt da jeg var barn.

Jeg blir i dag påminnet den tiden, da presser det på med en advarende pekefinger og velvalgte ord til styresmaktene, men det høres vel ikke over den øredøvende lyden av en regjering som er opptatt med å gi seg selv stående applaus.