Av Frode Revhaug, ordfører Frosta kommune

Magnus Lagabøte var kongen som i sin tid aldri kriget med sverd. Han dro ikke til utlandet for å kjempe om land, men lot seg inspirere av arbeidet med å fornye lover som på 1200-tallet var i gang i Europa. Resultatet ble at Norge fikk Europas tredje landslov. Loven overlevde i 400 år.

På skolen lærer vi at demokratiets vugge sto i det gamle Hellas. Lovene som gjaldt i Romerriket i ca. 1000 år, 500 år før og 500 år etter Kristi fødsel, hentet inspirasjon fra Hellas, og spredde frø i alle retninger. Sitatet som står på den store steinen på Tinghaugen på Frosta "Med lov skal landet bygges og ikke med ulov legges øde" er fra Frostatingsloven. Men også i romersk lov het det at "med lov skal landet bygges".

Som Are Sende Osen forteller i Kongerekka, kom Magnus inn til kongsgjerninga fra reservebenken. Hans eldre bror rakk ikke å være konge lenge før han døde. Magnus hadde slett ikke fått opplæring med tanke på kongsgjerningen, han var plassert hos franciscanermunker i Bergen for å få en utdannelse. Denne utdannelsen og bakgrunnen fra livet med munkene og deres omgang med de svake i samfunnet, skulle komme til å prege livet og tankene til den unge kongen Magnus.

Før pandemien var Frostatinget ett av stoppestedene for utstillingen Miserabiles Personae; De svake i samfunnet. Landsloven til Magnus var ikke bare et sett lover og regler for hvordan folk skulle dømmes og straffes. Kongen var også opptatt av hvordan de som hadde det vanskeligst kunne beskyttes og hjelpes. Frostatinget, Gulatinget, Eidsivatinget og Borgartinget hadde etter hvert som kristendommen vant fram, tatt inn nye regler, kristenretten, i sine landsdelslover. Den nye landsloven til Magnus sa for eksempel at folk ikke nødvendigvis skulle straffes om de hadde stjålet mat. Å stjele fordi man var sulten var ikke det samme som å stjele for vinning. Kvinner fikk nå større plass i lovverket, og hvordan man skulle behandle og beskytte barn var kommet med. Utstillinga Miserabiles Personae viste hvordan det var å være barn på 1200-tallet.

Da kongen skulle presentere, overrekke og etablere bruken av sin landslov, var Frostatinget det første tingstedet han besøkte. Det skjedde på Frosta 24. juni i 1274. Hvorfor nettopp Frostatinget? De gamle tinglovene lå til grunn for oppbygginga av den nye landsloven, og det var nettopp Frostatingsloven som først og fremst tjente som modell.

Der sto Kong Magnus Lagabøte med loven som skulle gjelde for hele Norge i 400 år. Han sto på en grunn der tingmenn hadde møttes i flere hundre år for å dømme og lage nye lover. En grunn der Frostatingsloven ga menn både lov og rett til å drepe kongen dersom han handlet mot folkets vilje. Folket gikk i 1030 til kamp mot kong Olav på Stiklestad med Frostatingsloven i ryggen.  Kongen mistet livet, men ble gjort til helgen. Det som skjedde etter hans død banet vei for kristendommen i landsdelslovene.  Men Magnus Lagabøte skulle ta dette aspektet et stort skritt videre. Der sto han på Frostatinget, på Frosta, og presenterte en ny lov på et grunnlag som var farget av oppveksten hos munkene og deres arbeid for å hjelpe "vanlige" mennesker.

Den nye landsloven, som ble gjeldene i 400 år, bidro til å gjøre Norge til et demokrati. Et land styrt av folket. Demokrati og folkestyre er verdier som er forankret i det norske folk. Det er også verdier som vi i vårt land og i vår levealder har tatt som selvfølgeligheter. Vi har lenge levd i den tro at verden ville bli et sted med stadig mer demokrati. Dessverre tyder utviklingen på at slik er det ikke. Vi opplever i vår tid at sterke krefter i mange land kjemper for å kvele demokrati og folkerett.

Derfor er det god grunn til å verne om vårt eget demokrati. På Frosta har vi derfor valgt å markere Magnus Lagabøtes arbeid og Landsloven i hele 2024, med to fulle uker i juni. Dette er et viktig arrangement på Frosta, men er også viktig regionalt og ikke minst nasjonalt.

Selve jubileumsdagen, mandag 24. juni, inviterer vi derfor til folkefest på Tinghaugen. Det er sendt invitasjon til kongehuset, til representanter for styre og stell både av land og fylke. Og selvfølgelig er du som trønder og nordmann hjertelig velkommen til å delta.

Mannen som best kjenner historien til landets lover, professor Jørn Øyrehagen Sunde kommer. Det samme gjør Are Sende Osen, mannen bak den populære podcasten Kongerekka. Når de to barker sammen blir det forhåpentligvis i demokratiske og folkelige former. På hjemmesida til Frosta kommune finner du en oversikt over arrangement og aktiviteter i forbindelse med vårt Lagabøtejubileum.

Velkommen til Frosta og jubileumsdagen mandag 24. juni, eller en av de andre dagene.