Av Gunnar Uglem, Miljøpartiet de Grønne, Stjørdal

I Stjørdal kommunes samfunnsdel av kommuneplanen står det uttrykkelig at Stjørdal skal være en foregangskommune innen klima og miljø.

Å være en foregangskommune betyr, etter det jeg forstår, at vi som kommune skal gjøre valg og prioriteringer som andre skal se til og ta lærdom av. I forhold til nye kommunale bygg og energibruk er vi helt klart det. Der er det gjort en meget god innsats både administrativt og politisk, men der stopper det.

I 2024 er tap av natur og naturmangfold en av de store utfordringene vi har, og vi har mye kunnskap om det.  Vi vet at antall pattedyr, fugler og insekter fra 1970 og fram til i dag er redusert med i underkant av 70 %. Vi vet at naturen tar opp karbon gjennom fotosyntesen og at karbonet lagres på litt ulik måte i ulike typer natur. I tillegg holder trær og ulike naturtyper godt på vann. Vi vet at naturen er en billig og god hjelper i klimautfordringene og at vi ikke har uendelig med natur.

Den viktigste grunnen til reduksjon av artsmangfold er endret bruk av arealer. Skog blir boligfelt, myr blir vei osv. Hvor og hvordan arealer endrer bruksmåte er det kommunene som har ansvar for. Det er Stjørdal kommune som har ansvar for hvordan vi bruker arealer i Stjørdal kommune og gjennom det også hvordan vi forvalter natur.

For å bistå kommunene med å ta gode avgjørelser så har det kommet flere nasjonale føringer. Kommunene oppfordres til å «vaske» (ta ut viktige naturtyper som ikke er tatt i bruk) arealplaner og kan søke statlige midler til dette. Senhøsten 2023 kom nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 som vektlegger kunnskapsbasert planlegging og at matjord, myr, våtmarker og annen natur som er viktig for artsmangfoldet og økologiske funksjoner, ivaretas. I de nasjonale forventningene så står også at det må tilrettelegges for et utbyggingsmønster som begrenser transportbehovet og legger til rette for kollektivtransport, sykling og gange. Dette er også et viktig punkt i samarbeidet mellom Trøndelag fylke, Trondheim, Malvik, Skaun, Orkland og Stjørdal i byvekstavtalen. Vi må redusere personbiltrafikken.

At naturen er under press er ingen ny oppdagelse. Det ble påpekt og dokumentert allerede tidlig på 1900-tallet.

I 2007 foretok Riksrevisjonen en grundig undersøkelse av landets arealforvaltning. Konklusjonen i Riksrevisjonens rapport var urovekkende entydig. Arealutviklingen i Norge ivaretok ikke Stortingets mål for bærekraftig arealforvaltning. Verdifulle naturtyper, og arealer som Stortinget hadde vedtatt skulle ivaretas, ble i stort omfang bygget ned.

Siden 2007 har overvåkning av natur, forskning og ikke minst FNs naturpanel vist at vi må gjøre kraftige endringer i hvordan vi forbruker natur. Vi har forpliktet oss gjennom Naturavtalen (desember 2022) til å verne 30 % av representativ natur på land og tilsvarende marine områder. Vi har også forpliktet oss til å restaurere natur gjennom den samme avtalen.

All vår rikdom kommer fra naturen, vi klarer oss kort sagt ikke uten den. Fungerende økosystemer og god livskraftig natur trenger vi både for matproduksjon og for at vi skal kunne ha gode liv som mennesker.

Rundt om i Norge har det gjennom flere år blitt restaurert natur som har vært ødelagt gjennom grep vi har gjort opp gjennom historien. Den mest kjente restaureringen er nok Hjerkinn skytefelt. I Stjørdal er det Elveeierforeninga, Stjørdal jeger- og fiskeforening og andre frivillige som har restaurert gytebekker og områder i Stjørdalselva. Oftest med midler fra statlige organer eller egenkapital. Stjørdal kommune har ikke noen plan for restaurering av områder, selv om vi har mange som burde/kunne restaureres.

Når Stjørdal kommune nå reviderer kommuneplanens arealdel (KPA), skulle man tro at alle disse hensynene er lagt til grunn. Det ser dessverre ikke ut til å være tilfelle. Planen er i svært liten grad vasket. Det avsettes mange nye arealer for bl.a. framtidig boligbygging, fritidsboliger og næring. Det er vanskelig å se at arealene er avsatt med tanke på reduserte transportbehov. Det er avsatt områder for mellom 6200 og 16200 boliger, avhengig av hvordan vi bygger. Det er 3,5 til 10 ganger så mange boliger som prognosene tilsier at vi trenger.

KPA legger grunnlaget for hvordan vi skal bruke arealer. Det gir utbygger mulighet til å fremme detaljregulering på arealer allerede avsatt i KPA. Den arealbruken som legges til grunn i kommuneplanens arealdel er grunnlaget for hvilke arealer som kan brukes til hvilket formål. Det er retningsgivende for utbyggere og politikere. Det betyr at om det er et viktig naturområde, er reguleringen vanskelig å stoppe dersom den oppfyller arealformålet i KPA. Det er når kommunens arealplan revideres at naturgrunnlag og naturmangfold forvaltes!

Samtidig som vi politikere gjør nye store naturinngrep i revideringen av KPA, så har Næringsforeninga og næringslivet et fremtidsrettet prosjekt som ser på hvordan de kan utnytte næringsarealene på Sutterøleiret og Tangen/Sjøsiden bedre. Forbilledlig! Det er jo slik vi må tenke! Hvordan kan vi bruke de arealene vi allerede har tatt i bruk bedre?