Marcus Bjørvik Grande (18) fra Skogn er akkurat ferdig med dramalinja på Inderøy. Siden 2016 har han vært med i "reenactment"-gruppa Norske Infanteriregimenter, som driver "historisk skuespill" eller "levende historie".

- Der portretterer vi norske soldater før og under felttoget i 1940, sier Grande. - Grunnen til at jeg er med er fordi jeg hadde en oldefar som deltok i Narvik i 1940.

SAMLING: Dette er bare litt av Marcus Grandes samling, som består av krigsgjenstander blandet fra flere nasjonaliteter. - Samlingen startet rundt 2010 og har bare vokst seg større, sier Grande. (Foto: Marcus Grande)

Marcus Grande kan røpe at hans oldefar ble skutt av en tysk soldat som var ruset på amfetamin. Tyskeren sto og siktet og ropte om lag 50 meter unna, og så fyrte han av. Skuddet traff oldefar i albuen.

- Hvis han tyskeren hadde vært litt mer treffsikker, så hadde ikke jeg sittet her i dag. Det er en av de store grunnene til at jeg liker å holde på med dette og prøver å gjenoppleve noe av det oldefar gikk gjennom. Jeg følger på en måte i oldefars fotspor, sier Grande, som har fått høre at oldefar kjempet videre med ødelagt albue.

- Jeg liker denne historien såpass godt, at jeg ønsker egentlig å spare detaljene til en eventuell filmatisering, sier Grande.

Finner historie

- Det er fra historien om oldefar jeg har fått hobbyen min, sier Marcus Grande. Han samler nemlig på militæreffekter fra krigens dager. - Alt mulig. Blant annet diverse metallsøkerfunn og uniformer. Jeg har jo et rom fullt av gjenstander. Når man er litt over middels interessert i 2. verdenskrig, er det artig å grave etter historie. Det finnes jo veldig mye under føttene våre.

GODBIT: - En av godbitene er denne M35 tyskerhjelmen, sier Marcus Grande. - Det i seg selv er ikke så spesielt, men historien bak derimot: En mulig suvenir fra Narvik som oldefar plukket med seg hjem. Den ble funnet i uthuset på eiendommen hans i fjor. Den ble nok ikke behandlet så godt, kan man se. Mormor husker fortsatt denne hjelmen fra barndommen da den ble lekt med utendørs, der lå den nok mesteparten av tiden. (Foto: Marcus Grande)

Det var gjennom reenactment-gruppa at Grande skaffet seg en nærmest komplett norsk førkrigsuniform, modell 1914.

- Gruppa gir mange fordeler, sier Grande. - Vi prøver jo å gjenoppleve de opplevelsene så autentiske som mulig. Det blir jo aldri helt likt, selvsagt, aldri like alvorlig. Det er jo ikke krig, men følelsen av å gå i en original, norsk uniform, lik den som din egen oldefar brukte, det er litt tøft.

Lokal aktivitet

Selv mener Marcus Grande at han samler så mye for å forstå fortiden bedre.

- Det var mye aktivitet i nærområdet. Spesielt i Åsenfjorden var det mye aktivitet under krigen. Der lå jo mange skip, som blant annet Tirpitz, Admiral Hipper og Prinz Eugen. Det var opp imot 20.000 soldater der under krigen, sier Grande.

Da han holdt foredrag for pensjonister den 19. juli på Hegra festning, stilte han opp i original norsk førkrigsuniform lik den som ble brukt på festningen.

- Da pratet jeg om festningshistorien og Jon Hammer og litt om reenactment-gruppa jeg er med i, sier Grande.

- Hvordan har du lært alt om Hegra festning?

- Fra bøker og lokale folk, svarer Grande. - Men det er jo så få andre som driver med det samme som meg, særlig i nærområdet. Det er jo litt ensomt iblant. Jeg kjenner kun én annen med samme interesse på samme alder som meg, og han bor på Skaun. Han hadde en slektning som deltok her på Hegra festning i 1940. Og han var den eneste soldaten som døde innenfor festningsmurene, av lufttrykket fra en granat.

284 norske soldater og én kvinne holdt stand mot tyskerne i 26 døgn fram til 5. mai. Totalt seks nordmenn døde i kampene om Hegra festning.

Guide på Hegra festning

Da Marcus Grande så annonsen i avisa for cafévert-jobben på Hegra festning, ventet han ikke lenge med å søke. Naturligvis.

- På intervjuet fortalte jeg om meg selv og hobbyen min, sier Grande. - Da de skjønte at jeg kunne festningshistorien fra før av, fikk jeg tilbud om jobben som guide i tillegg. Det blir mest jobb inne på caféen, men noen ganger blir det guiding også.

LES OGSÅ: Pangstart på festningen

Han har jobbet på Hegra festning siden 21. mai, mest i helgene, og da tar han toget fra Skogn.

- Jeg har jo ikke kjørt opp enda, så det er veldig greit at jeg får bo her. Dette er midt i blinken for meg. Hegra festning var selve symbolet på motstandsviljen til de norske soldatene i 1940, sier Grande.

Vikinglinje neste

31. august er siste dag med guiding på Hegra festning. Men Marcus Grande er ferdig før det. Den 25. starter han nemlig på vikinglinja på en folkehøgskole i Nordfjordeid.

- Det er derfor jeg sparer til skjegg, ler Grande. - Det vil passe meg bra, med samme miljø, og håndverk. Man får lage utstyr og egne vikingklær selv.

- Kommer du tilbake til Hegra festning?

- Om tilbakemeldingene tilsier at jeg har gjort en god jobb i sommer, får jeg kanskje komme tilbake neste år også, smiler Grande.

- Har du sett noe spøkelse her da?

- Jeg har jo vært her og vandret et par ganger på kvelden, og det finnes vel mer mellom himmel og jord, men det kan jo også bare være folks innbilning, sier Grande. Han konkluderer med at han nok ikke hadde blitt skremt uansett.