Kommandør på festningen major Hans Reidar Holtermann og hans over 200 menn og en kvinne på gamle Ingstadkleiven fort fra 1910, hadde ytet skarp motstand og nektet kapitulasjon i håp om at allierte styrker skulle komme til unnsetning. Flere norske falt både før og under beleiringen av festingen. Bomber fra tyske fly med flere hundre kilo sprengstoff blåste offisersmesse og andre sentrale bygninger i filler. Det var kritisk med forsyninger som i stor grad kom via norske soldater fra Hoset på Ytteråsen. Det har nå gått nøyaktig 80 år siden de dramatiske hendelsene endte med at Holtermann den 5. mai 1940 måtte heise det hvite flagget.
Tirsdag denne uka ble dette markert i det stille med få mennesker tilstede på festningen. Tidligere oberst Svein Arne Risvold, kommandør på festningen i fredstid fra 1. august 2008 til 31. desember 2010 tok for 10. gang turen opp, nå for å heise det hvite flagget.
- Det er med den dypeste respekt jeg personlig tar disse turene opp til festningen. Vi skal aldri glemme den tapre innsatsen disse mennene og en kvinne utførte for å forsvare landsdelen og landet vårt disse april- og maidagene 1940, sier pensjonert offiser Svein Arne Risvold. Han tar utgangspunkt i et originalt sort-hvitt bilde i Karl H. Brox sin bok, og finner ganske eksakt stedet der flagget ble heist av løytnant Heimsjø. Vaktmester på festningen Gunnar Fornes, er i arbeid på stedet og blir med på en prat over svartkjelen i skogen med piggtråd fra krigsdagene.
- De hadde på ingen måte utført forberedelser her oppe. Hester med vogn dro både klær, våpen og ammunisjon opp de snøfulle bakkene vårvinteren 1940. Frivillige som meldte seg måtte måke snøen ut av skyttergravene. I tunnelene under festningen drøp smeltevannet, det var rått og fuktig. Snart minket rasjonene med ammunisjon og mat som var sentralt for å fortsette vernet av festningen, forteller Risvold og Fornes.
Snøvinteren 1940 med skarpe trefninger og vern av landet har vi lett for å glemme i dagens samfunn, mener de to som begge yter stor innsats for å bevare både minner og omgivelsene på Hegra festing. Moralsk fikk motstanden på Hegra festning stor betydelse de fem årene med okkupasjon som fulgte. Fredag 8. mai fra klokken 12.00 blir det en markering av fredsdagen på festningen med kransenedleggelse fra skytterlag og veteraner.